Quattro - serieproduksjon og nummerering Quattro - rally produksjon Quattro A1 Quattro A2
Audi Quattro aka urquattro
	Produsert: 1981 - 1983 (rally) 1980 - 1991 (serieproduksjon) Motor: "WR" 2144cc - 10V - 200hk / 285Nm - 07/80 - 07/87 "MB" 2226cc - 10V - 200hk / 270Nm - 08/87 - 07/89 "RR" 2226cc - 20V - 220hk / 309Nm - 08/89 - 05/91 "WX" 2144cc - 10v - 160hk / 230Nm - 08/84 - 07/89 "GV" 2144cc - 10V - 200hk / .. Nm - 07/80 - 07/87 (Sveits, Sverige)
Quattro var et prosjekt som startet opp i 1977 under Jens Bensinger og som var hemmeligholdt frem til FIA godkjente bruk av firehjulsdrift i deres topklasse innen rally - Gruppe 4 - i 1979. Audi konsernet mente det ville være den perfekte måte å bevise nytten av firehjulstrekk systemet for sine mellomklasse gatebiler - og penger ble stilt til disposisjon til prosjektet. Prototypene ble basert på Audi 80 og hadde først utgangspunkt i drivlinjen fra VW Iltis og motor fra Audi 200 5T. Serieproduksjon: I Geneve i mars 1980 ble Quattro, nå bedre kjent som urquattro, presentert for verdenspressen. Denne bilen vakte stor oppsikt da firehjulsterkk hittil var forbehold arbeidsbiler og terrengkjøretøyer. Med WR motoren, 6x15" aluminiumfelger, doble små frontlykter, samt manuell differensialsperre. Instrumentpanelet var standard analogt, omgitt av trykkfunksjonelle funksjonsbrytere. Bilene hadde brunt interiør og valget mellom saturn metallic, diamant silber og venusrot lakk. Baklyktene var todelte, røde og oransje, mens refleksplaten bak var rød med sort 'quattro' skrift. I 1981 kom bilene med en pneumatisk differensialsperre som ble operert fra en knapp i midtkonsollen, samt en ny farge. Salget hadde tatt seg godt opp til 1956 stk. Fortsatt bestykket som 1981 modellen ble det ikke gjort endringer på urquattroen i 1982, men dette året startet USA importen. Det som var typisk for USA modellene var støtfangerene som ble døpt "safety bumpers", disse var merkbart større enn europeisk spesifikasjon, og ødela endel av det tøffe utseendet til urquattroen. I 1983 kom de litt større forskjellene på urquattro da den ble levert standard med et digitalt instrumentpanel som ga akustisk talevarsling. Utvendig var forskjellene større aluminiumsfelger i 8x15" dimensjon og nye brede hovedlykter. Spesielt for året var opsjonene, nå var ABS, klima og interiøret kunne velges med skinn og stoff. 1984 hadde ingen store forandringer utenom en ny lakkfarve. 1985 var motoralternativet som før, men for land med spesielle avgasskrav som Sveits og Sverige (litt usikker på siste) ble bilen levert med WX (tror dette skal være WX motoren med nedjustert tenning i forhold til WR og 160-165hk) motoren. Nye interiør opsjoner med stoff og skinn, en-delte Cibie lykter som ga bilen et mye renere og moderne design og ny grill, sorte baklykter samt refleksplate, også ny vribryter med 2 valg for differensialsperren var kommet. Ingen forskjeller i utrustning til 1986 modellen. 1987 hadde ingen store forskjeller til 1985/86 modellen. MB motoren ble lansert og faset ut WR i løpet av året - litt større volum og oljekjølt turbo, men samme effekt som forgjengeren. I Sveits ble det levert en "Speciale edition" med 200 numererte biler som alle var levert med WX motoren, fullt utrustet, analoge instrumenter og valget mellom fullt stoff eller skinn interiør. Delgalvanisering dukket endelig opp på urquattro i 1988, og de siste "Speciale edition" bilene ble solgt i Sveits. 20V dukket opp i produksjonsbiler i 1989 i form av 20V motoren, nå med et nytt Bosch Motronic innspøytningssystem. Denne nye motoren utvikler 220hk ved 5900 omdr/min og med 9.3:1 kompresjon. Produksjonsmessig var disse bilene bedre konstruert, da enkelte valg av matrialer var gjort om på. Bakluken var av kunstfiber, og et nytt rødbelyst instrumentpanel uten språkmodulen var på plass. Eksosanlegget var nå delt og bestykket med to katalysatorer. Ingen forskjeller ble gjort til 1990 og 1991 modellen, med en total produksjon av RR motoriserte biler på 898 biler. Urquattro produksjonen stoppet Mai 1991 med 11 452 biler totalt. Karosserinummerering: 1980 - 85 ZAA 900*** og 85 ZBA 900*** - 292stk 1981 - 85 ZBA 90099*** - 1956stk 1982 - 85 ZCA 900*** - 1935stk 1983 - 85 ZDA 900*** - 1455stk 1984 - 85 ZEA 900*** - 1567stk 1985 - 85 ZFA 900*** - 1530 stk 1986 - 85 ZGA 900*** - 774 stk 1987 - 85 ZHA 900*** - 435 stk 1988 - 85 ZJA 900*** - 610 stk 1989 - 85 ZKA 900*** - 462 stk 1990 - 85 ZLA 900*** - 413 stk 1991 - 85 ZMA 900*** - 23 stk med totalt 898 stk 20v Norsk solgte Audi Quattro: Chassisnr: Årsmodell: Ankomst: Forhandler: Kunde: Farge: Interiør: WAUZZZ85ZDA900769 1983 13.11.1982 H.A. Møller Frysja Pressebil, 1 norske bil Marzrot Negro velour WAUZZZ85ZDA901402 1983 21.02.1983 Lillestrøm Døhlens Fotolab Alpeinweiss Negro velour WAUZZZ85ZEA900304 1984 28.11.1983 Tønsberg Nevi AS Montego schwarz Sierrabeige skinn WAUZZZ85ZEA901397 1984 27.08.1984 Skøyen Lierskogen Pakkverk Zobelbraun metallic Brazil stoff WAUZZZ85ZHA900319 1987 17.11.1986 Sandefjord Boje Pedersen AS Tornadorot hvitt skinn Spesialutgaver: Audi quattro, Treser ombygget motor med bensinfordeler for 8 sylindre. Det har vært noen andre spesialutgaver av quattroen, levert fra Treser. Foruten å ha laget en særs spesiell roadster (cabriolet) utgave, leverte de og opsjoner som andre hjul, ekstra baklukevinge, særegent dashbord med trekk fra rallybilene, sportsratt og girkule, egne sportsstoler og man fikk til og med en motortrimsløsning. 10V turbomotorenes problem ved trim er den begrensede bensintilgangen, dette løste man ved bruken av Bosch-fordeler fra Porsche 928 og plugget igjen 3 av de 8 uttakene. Andre tiltak var økning av kompresjonen ved andre stempler, 272° kamaksel, større ladeluftkjøler og større eksosventiler. Bilene fikk og et lengre 5 gir. Ikke direkte spesialversjoner av urquattro, men Treser og ABT har begge hatt Audi 80 quattro med transplantert urquattro 2144cc 10V motorer, med hhv 250 og 200hk. En sedanutgave av urquattroen, snarere en Audi 90 quattro, ble og fremstilt av Audi Sport/utviklingsavdelingen hos Audi AG.   Rally produksjon: Audi hadde lenge gått med tanker om deltagelse i rally VM, og da FIA godkjente bruken av firehjulstrekk i sin toppklasse, Gruppe 4, startet det hele. En rally utgave av urquattroen med 10v turbomotor og 320hk ble benyttet i Gruppe 4 i årene 1981 og 1982, med introduksjonen i Monte Carlo 1981 og avsluttning RAC 1982. Motor: rekke 5, støpejernsblokk med aluminiumstopp, 1 ohc, 2v/syl, spesielle stålråder Volum: 2144cc ved bor x slag på 79,5 x 86,4mm Kompresjon: 6,3:1 Effekt: 320hk ved 6500 omdr Moment: 412Nm ved 3250 omdr Motorene var bestykket med KKK27 turbo som ladet 1,6 BAR, og motorstyringen var først Hitachi MAC-10 enheten (lik produksjons- bilene med WR motor) men ble senere byttet ut med Bosch enhet. Drivverket var 5 trinns girkasse, sperrbar sentraldifferensial og 75% låsbar bakdifferensial. Fichtel & Sachs clutch. McPherson fjærbein med Boge rally dempere rundtom, evt rally gewinde dempere. Akselavstanden er 2524mm og sporvidden er 1465mm foran og 1502mm bak. Alt etter giring var toppfarten mellom 173km/t og 253km/t. 0 til 100km/t på mellom 4,9 og 5,2 sekunder. Bremsene var 4 skivebremser, justerbar bremsekraftfordeler, hydraulisk håndbrems, samtlige skiver 280mm i diameter. Hjulene var Fuchs 5 eikede 6 eller 7" brede hjul for grovt underlagm, mens det på asfalt ble brukt 10", alle i 15" diameter og bestykket med Kleber dekk. Lengde/høyde/bredde er 4404/1733/1344mm, og vekten er mellom 1190 og 1240kg, regelementet krevde minimum 1005kg.
Audi Quattro A1
	Produsert: januar 1983 - mai 1983 Motor: 2145cc - 10v - 340hk / 412 Nm Bilder:
Som en videreutviklet urquattro rallybil kom A1. Den er videre utviklet og forbedret for å kunne konkurrere i toppen av rallysjiktet. Først brukt i Monte Carlo 1983, og sist Safari 1983. Homologisert for Gruppe B rally. Pris i 1983, ca 285 000DEM. Motor: rekke 5, støpejernsblokk med aluminiumstopp, 1 ohc, 2v/syl Volum: 2145cc ved bor x slag på 79,51 x 86,4mm, maks borr 80,11mm og 2178cc volum. Kompresjon: 6,3:1 Effekt: 340hk ved 6000 omdr Moment: 414Nm ved 3650 omdr Tidligste versjonene kom med KKK27 turbo, mens de senere A1 bilene benyttet KKK26, lader mellom 0,8 og 1,9 (lest 1,7 også) BAR. Pierburg-Bosch sport mekanisk innsprøytning, Gruppe B spec KKK26 turbolader, A1 evolution brukte KKK27, maks wastegate-regulert ladetrykk på 1.9BAR, vanligvis over 1.6BAR. Standard innsugs- (38,2mm) og eksosventiler (33,3mm) senere erstattet med A1 evolutions 41,1mm innsugs- og 35,2mm eksosventiler. Elektrisk tenning fra Bosch, smidd stålveiv med varmebehandling, tørrsump med Matter tank i bagasjerommet Bilen er generelt oppdatert og bruken av lette matrialer som kevlar og CFK (mye benyttet på motorromsdeksler etc) er mer tydelig i denne utgaven fra urquattroen. Racingbur med valg av 3 Matter aluminums løsninger eller et Matter & Oberhoser stålbur. Normalt aluminiumsbur med "bein" forover og særskilt forsterkning side og bak på bilen veide 25kg. Dette er best synlig ved bredere hjulbuekasser/"bredding" og ved luftinntakene i forkant av bakre hjulbue. Dette kombinert med at bilene nå kom med Michelen reklame istedenfor Kleber er det som gjør rally Quattro og A1 enklest å skille. A1 er stort sett samme bilen som rally Quattro teknisk, 0 til 100 på ca 4,5 sekunder og toppfart på 185km/t. Drivverket var fortsatt med 5 trinns girkasse og Fichtel & Sachs clutch, permanent firehjulstrekk med delsperre-differensial bak og mekanisk differensialsperre i midten. Inntil 75% kraftfordeling. Akselavstand på 2524mm. Girrater som følger; 1. 3.00 2. 2.00 3. 1.50 4. 1.217 5. 1.040 Understellet var McPherson foran og bak, forsterket med forskjellige stag hvor noen var av aluminium og titan. Demperene var Boge rally med titan og aluminium fjærfester. Bremsene var nå oppdatert til å være et tokrets system med 280mm skiver foran og 245mm bak, ingen bremsekraftforsterker. Etterhvert kom A1 med tre bremseskivevalg, 280 x 25,5mm, 295 x 28mm, 305 x 28mm. Fuchs LM hjul i  6, 7 eller 10" bredde bestykket med forskjellige typer Michelen dekk alt etter hva som krevdes. Lengde/høyde/bredde er 4404/1733/1344mm og bilen veier 1130-1140kg. Sporvidden foran er 1465mm, bak 1502mm.
Audi Quattro A2
	Produsert: Mai 1983 - 1984 Motor: 2110cc - 10v - 360 til 400hk Bilder:
Gruppe B bil, ny homologisert motorstørrelse på 2133cc for å imøtekomme nye FIA krav om turbofaktor og maks motorvolum. Homologert var det 79,3 x 86,4 som er oppgitt, men konkurranse A2ene var det max borr på 79,5mm til 85,0mm slag som gav bilene 2110cc. Turbofaktoren var nå på 1,4 og ny tillatt størrelse i klassen var 2999cc, så A2en kom på 2954cc. Bosch styrt elektronisk innspøytning med enkelte Pierburg komponenter, fire elektroniske kontrollbokser i kupeen (to tenning og to innsprut). Standard Gruppe B bilene kjørte med KKK26, mens A2 evolution bilene fikk KKK27 med forbedret manifold og litt høyere ladetrykk. Stig Blomquist var den av sjåførene som foretrakk å kjøre med lang-quattro, og han kjørte derfor en 20V motor fra rally Sport Quattro siste løpet A2 ble benyttet. Kompresjonsraten er på 6.5:1, maks ladetrykk er på 1.9 BAR, noe som gav bilene opp imot 400hk. Stort sett samme konstruksjon som A1, med noen få unntak. Deriblandt dobbelte luftinntak til bakhjulene på begge sider for å kjøle bremser og differensial enda bedre. Motor: rekke 5, støpejernsblokk med aluminiumstopp, 1 ohc, 2v/syl Volum: 2110cc ved borr x slag på 79,5 x 85,0mm, maks 80,11 x 85,0mm og 2142cc i volum. Kompresjon: 6,5:1 Effekt: 360hk ved 7000 omdr (400hk ved 1,9BAR) Moment: 450Nm ved 4000 omdr (491Nm ved 1,9BAR) Karosseriet bestod av kevlar skjermer, mens panser, bakluke, dører og side- og bakruter var av plast. Dette gjorde at bilen veide mellom 1000 og 1100kg, alt etter oppsett om det var 16kg eller 25kg racingbur fra Matter eller Gartrac og lignende. Bremsene var tre sylindrede calipere med tre forskjellige skiveoppsett fra 280 til 305mm kryssdrillede skiver og med to bremsekraftforsterkere. Bilen ble først benyttet på Korsika 1984 og sist på RAC 1984. 0 til 100 på ca 4,5 sekunder, toppfart på 185km/t (lik A1), men A2 hadde mulighet for å ha 11" brede hjul bestykket med Michelen dekk. Lengde/høyde/bredde er 4404/1733/1344mm (lik A1) Akselavstand på 2524mm. Det var dog et unntak blandt A2 bilene ved motorvalg, og det skyldes at Stig Blomquist foretrakk kjøreegenskapene ved lang quattroen fremfor de i den korte. I Portugal-rallyet kjørte han derfor med en A2 med motor og drivlinje fra rally Sport quattro.

kilder:
'The Audi quattro book', Dave Pollard
'Audi quattro', Laurence Meredith
'Quattro - the development & competition history', Jeremy Walton
'Audi quattro', Jan-Henrik Muche
'Audi Sport quattro', Jürgen Lewandowski
Jørn Amundsen, John-Arild Martinsen (foto), Jan Tore Kopperud, Andi Bray (foto),
urquattro.ch, urquattro.at, audiquattrofan.de, UK quattro network, Auto Art,
treser-audi.de.