ableitet.no - Audi Sport Quattro, Sport Quattro S1 & S1 'Pikes Peak'

Sport Quattro
Sport Quattro S1
Sport Quattro S1 'Pikes Peak'

Audi Sport Quattro

Produsert:
Februar 1984 - Januar 1986 (rallyutgaven til 1985)
Motor:
"KW" 2133cc (79.3 x 86.4mm) - 20v - 306hk / 350Nm - 1984-1986
Aluminiumsblokk og topp, 8,1:1 kompresjon

Etterhvert som det ble sterkere konkurranse i gruppe B på midten av 80
årene måtte Audi gjøre noe for å fortsatt være i tetsjiktet. Resultatet ble
Sport quattro, eventuelt omtalt som quattro Sport (spesielt i USA).
Serieproduksjon:
Audis femmer motorer ligger godt foran i bilene, noe som gir en sterk
tendens til understyring. For å bøte på dette ble Sport quattroen kortet inn
320mm i karosseriet fra B-stolpen og bakover, og er det mest karakteristiske
ved en Sport Quattro kontra en vanlig Quattro. Andre forskjeller fra
forgjengerene var at frontruten var i en mer oppreist stilling for å unngå
gjenskinn (lik Audi 80 typ 81), panseret var med luftslisser i front og
kjøleribber på høyre siden over turboen, og grillen var en heldekkende enhet
som også dekket rundt hovedlyktene. Alle karosserideler var spesialbygget
foruten dørene som også var fra Audi 80. Panseret, tak, fangere, skjermene,
front- og bakskjørtene var laget av kevlar GRP kompositt som
vektredusering, mens bakluken var av glassfiber.

Utvikling - A1 foran, så Sport Quattro og to korte prototyper

Audi produserte 214 enheter av Sport Quattro i årene 1984 til 1986.
Denne Quattro modellen er den som skiller seg mest ut i Quattro-utviklingen
da den var Audis aller første bil med 20 ventilert topp, mens bunndelen er
den samme som fantes i Audi rally Quattro A2 i hel-aluminium. Dog finner
man Sport quattroer med støpejernsbunndel etter at kunder fikk tilbud om
et bytte grunnet problemer med at aluminiumsbunndelene kunne sprekke.
Om dette er et reelt problem, eller om det var Audi Sport sin måte å få tak
i fler bunndeler til sin rallysatsning, vites ikke. Uansett er det liten tvil om at
en Sport Quattro er en rendyrket 'drivers car', deriblandt var høyrespeil en
opsjon da dette stjal 2 km/t av topphastigheten. Av få andre opsjoner var
bl.a. høyglanspolerte Ronal felger.

I gateversjon leverer denne motoren 306hk ved 6000 omdr/min, 0 til 100
km/t på 4,9 sekunder og en toppfart på omkring 250km/t. Bestykket med
KKK 27 turbo og Bosch LH-Jetronic motorstyring og Bosch fullelektronisk
tenningsdel lik Audi 200.

Karosserinummereringen var WAUZZZ85ZEA905***, hvorav 22 numre ble
brukt av Audi Sport til Gruppe B bilene. 128 biler var Tornado rot, 48 var
Alpein Weiss, 21 var Copenhagen Blau og 15 var Malachite Grün, samt 2stk
meget omtalte i sort (IN-NJ 99 og IN-NY 88), nøyaktig fargenavn vites
ikke. Det finnes nå færre overlevende Gruppe B Sport Quattro enn hva det
er av gjenværende S1.

Samtlige biler var med venstreratt, dette for å imøtekomme FIAs
homologiseringskrav om over 200 produserte enheter av bilen. Av disse 214
bilene ble 164 solgt til kunder, 19 ble ved fabrikken for utviklings- og test
formål, 20 dedikert til motorsport, 5 som delebiler og de resterende 6 ble i
Audi AG.

Girrater som følger;
1. 3.50
2. 2.083
3. 1.386
4. 0.962
5. 0.821

Motor: rekke 5, aluminiumsblokk med aluminiumstopp, 2 ohc, 4v/syl
Volum: 2133cc ved bor x slag på 79,3 x 86,4mm
Kompresjon: 8,1:1
Effekt: 306hk ved 6700 omdr
Moment: 350Nm ved 3700 omdr

Som en kuriositet for å beholde det sportsbil imaget Sport quattroen var
som gatebil for Audi, var venstre sidespeil ekstraopsjon da dette alene
stjal 2km/t av toppfarten. Av andre ting så fikk man Ronal hjulene i krommet
utgave.

Rally Produksjon:

Mye likt av matrialvalg fra A2, stort sett motor og karosseri som er endret.
Først benyttet på Korsika i 1984 og sist brukt på Elfenbenskysten 1985,
kom rally versjonen av Sport quattroen med et likt motorvolum som A2 på
2110cc, også denne homologert for Gr B 2133 oppsettet. Tillatt
maksvolum 2142cc ved 80,11mm bor x 86,4mm slag. Effekten var på rundt
400k/460Nm (sett oppgitt til 340kw/462hk) ved 7500 omdr/min med kompresjon
på 7:1. Oljekjølerene var plassert under spoileren på bakluken.

Bremsene var nå innerventilerte med 305mm i diameter (også lest 295mm)
med 330mm som opsjon foran, og toppfarten er på 196km/t (avhengig av
girutveksling), vekt på 1060kg og 0 til 100 km/t på rundt 4,4 sekunder.
Lengde/høyde/bredde er 4239/1859/1343mm. Sporbredde er 1530mm foran
og 1502mm bak.

Prototype med 25V motor bestykket med 2stk KKK K04

Audi Sport Quattro S1

Motor:
2110cc - 20v - 450-550hk / 670Nm - 1985-86

Ikke alle førerene var like begeistret for Sport quattroen som arvtager til
A2, deriblandt Walter Röhrl var særdeles misfornøyd. I mange sammenhenger
klarte forgjengeren seg bedre i mesterskap enn hva nyvinningen gjorde, så i
enkelte løp ble A2 benyttet fremfor Sport quattro. Audi måtte lage en
videreutvikling av Sport Quattro rallybilen og dette ble gjort ved store vinger
og hjulbreddinger rundt om så kjøreegenskapene ble betraktelig bedre.
S1 ble først benyttet i Argentina i 1985 og siste gang i Portugal i 1986.
Karosserinummereringen til S1 bilene er helt uavhengig av de (omlag) 214
Sport Quattro karosseriene, og er WAUZZZ85ZGA905001 til 020, hvorav bil
nr 020 er bilen som ble benyttet til Pikes Peak i 86 og i 87 som ombygget
utgave.
Motor: rekke 5, aluminumsblokk med aluminiumstopp, 2 ohc, 4v/syl,
Volum: 2110cc ved bor x slag på 79,5 x 85mm
Kompresjon: ?:1
Effekt: 476hk ved 7500 omdr
Moment: 480Nm ved 5500 omdr

(Leif Nilsen sier på Gatebil videoen at motoren hans S1 er 1990cc med
mellom 550 og 600hk, og at det er bil nummer 13. Denne bilen er nr 12, og
har trolig en "vanlig" 2110cc motor. Turbofaktor på 1,4 som gir 2954cc, og
den var gjeldende fra FIAs reglement frem til 31.12.1986)

Denne motoren kunne gå helt opp til 8500 omdreininger, og har et
turbotrykk på 2.2 BAR med KKK27 turboer med forskjellige løsninger på
turbin og kompressor hjul. Oljekjøling og motorkjøling er nå flyttet til
bagasjerommet - sammen med batteriet og 90L bensintanken - som er
tydelig vist ved to sorte gitter på bagasjelokkets flate og de to
oljekjølerene oppe under spoileren oppe på bagasjelokket. Forskjellig
drivverk ble testet ut på S1, deriblandt uten midtdifferensial med
Torsen-Gleason-anlegg, Porsche dobbeltkobling (PDK), hydrauliske og
mekaniske mellomdifferensialer - deriblandt Torsen system og Fergusson
kobling. Seks trinns standard girkasse med hydraulisk styrt dobbelclutch
ble benyttet, untatt ved Porsche Doppel dobbeltkobling (PDK).

Porsche Doppel Kopplung er et elektronisk styrt girsystem hentet fra
Porsche 917, ment som et tiltak for turboforsinkelse. Bilene med PDK hadde
tre pedaler, hvor clutch-pedalen kun ble benyttet for start og stopp.
Girkassen hadde konvensjonell girveksler, men var spesiell for
betjeningen og den elektroniske programmeringen (begrensningen). Ved
akselerasjon giret systemet opp ved 8600 omdr/min, uten at noe form for
manuell betjening var nødvendig. Nedgiring var sperret om motoren ville
oppnå mer enn 8400 omdr/min, og systemet giret automatisk ned ved
5000 omdr/min.

Hjulene var nå blitt 16" i diameter og med en bredde opp mot 9,75"
for asfaltløp bestykket med forskjellige Michelen dekk. Bremsene var
295mm - lik Sport Quattro - eller 305mm skivebremser på alle fire hjul
med spesiell vannavkjøling og varierende tykkelse.

Vekt på 1100-1200kg, topphastighet ca 220km/t og 0 til 100 på rundt 3,1
sekunder. Lengde/høyde/bredde er 4240/1860/1343mm.
Sporbredde er 1465mm foran og 1502mm bak.

Audi Sport Quattro S1 'Pikes Peak'

Motor:
2110cc - 20v - 598hk/590Nm

Etter at gruppe B ble stoppet i 1986 måtte Audi finne andre måter å drive
sin motorsport. Bakkeløpet Pikes Peak i Colorado, årlig den 4 juli var
løsningen. I tre år deltok Audi, samtlige med seire. Først i 1985 vant
Michele Mouton med en rally Sport Quattro, 1986 vant Bobby Unser med en
S1, og i 1987 var den samme S1en blitt til den "bevingede" S1
evo-modellen 'Pikes Peak' som nå hadde enorme bakspoilere og en effekt
på 598hk. Walter Röhrl satte ny bakkerekord med tiden 10:47,85 og slo
Peugeot T16 og Ford RS200.

Pikes Peak bilen slik få kjenner den, i vanlig S1 utførelse med Bobby Unser bak rattet i '86

kilder:
'The Audi quattro book', Dave Pollard
'Audi quattro', Laurence Meredith
'Quattro - the development & competition history', Jeremy Walton
'Audi quattro', Jan-Henrik Muche
'Audi Sport quattro', Jürgen Lewandowski
Jørn Amundsen, John-Arild Martinsen (foto), Jan Tore Kopperud, Andi Bray (foto),
urquattro.ch, urquattro.at, audiquattrofan.de, UK quattro network, Auto Art,
treser-audi.de.

Sport Quattro Sport Quattro S1 Sport Quattro S1 'Pikes Peak'

Audi Sport Quattro
	Produsert: Februar 1984 - Januar 1986 (rallyutgaven til 1985) Motor: "KW" 2133cc (79.3 x 86.4mm) - 20v - 306hk / 350Nm - 1984-1986 Aluminiumsblokk og topp, 8,1:1 kompresjon
Etterhvert som det ble sterkere konkurranse i gruppe B på midten av 80 årene måtte Audi gjøre noe for å fortsatt være i tetsjiktet. Resultatet ble Sport quattro, eventuelt omtalt som quattro Sport (spesielt i USA). Serieproduksjon: Audis femmer motorer ligger godt foran i bilene, noe som gir en sterk tendens til understyring. For å bøte på dette ble Sport quattroen kortet inn 320mm i karosseriet fra B-stolpen og bakover, og er det mest karakteristiske ved en Sport Quattro kontra en vanlig Quattro. Andre forskjeller fra forgjengerene var at frontruten var i en mer oppreist stilling for å unngå gjenskinn (lik Audi 80 typ 81), panseret var med luftslisser i front og kjøleribber på høyre siden over turboen, og grillen var en heldekkende enhet som også dekket rundt hovedlyktene. Alle karosserideler var spesialbygget foruten dørene som også var fra Audi 80. Panseret, tak, fangere, skjermene, front- og bakskjørtene var laget av kevlar GRP kompositt som vektredusering, mens bakluken var av glassfiber. Utvikling - A1 foran, så Sport Quattro og to korte prototyper Audi produserte 214 enheter av Sport Quattro i årene 1984 til 1986. Denne Quattro modellen er den som skiller seg mest ut i Quattro-utviklingen da den var Audis aller første bil med 20 ventilert topp, mens bunndelen er den samme som fantes i Audi rally Quattro A2 i hel-aluminium. Dog finner man Sport quattroer med støpejernsbunndel etter at kunder fikk tilbud om et bytte grunnet problemer med at aluminiumsbunndelene kunne sprekke. Om dette er et reelt problem, eller om det var Audi Sport sin måte å få tak i fler bunndeler til sin rallysatsning, vites ikke. Uansett er det liten tvil om at en Sport Quattro er en rendyrket 'drivers car', deriblandt var høyrespeil en opsjon da dette stjal 2 km/t av topphastigheten. Av få andre opsjoner var bl.a. høyglanspolerte Ronal felger. I gateversjon leverer denne motoren 306hk ved 6000 omdr/min, 0 til 100 km/t på 4,9 sekunder og en toppfart på omkring 250km/t. Bestykket med KKK 27 turbo og Bosch LH-Jetronic motorstyring og Bosch fullelektronisk tenningsdel lik Audi 200. Karosserinummereringen var WAUZZZ85ZEA905*, hvorav 22 numre ble brukt av Audi Sport til Gruppe B bilene. 128 biler var Tornado rot, 48 var Alpein Weiss, 21 var Copenhagen Blau og 15 var Malachite Grün, samt 2stk meget omtalte i sort (IN-NJ 99 og IN-NY 88), nøyaktig fargenavn vites ikke. Det finnes nå færre overlevende Gruppe B Sport Quattro enn hva det er av gjenværende S1. Samtlige biler var med venstreratt, dette for å imøtekomme FIAs homologiseringskrav om over 200 produserte enheter av bilen. Av disse 214 bilene ble 164 solgt til kunder, 19 ble ved fabrikken for utviklings- og test formål, 20 dedikert til motorsport, 5 som delebiler og de resterende 6 ble i Audi AG. Girrater som følger; 1. 3.50 2. 2.083 3. 1.386 4. 0.962 5. 0.821 Motor: rekke 5, aluminiumsblokk med aluminiumstopp, 2 ohc, 4v/syl Volum: 2133cc ved bor x slag på 79,3 x 86,4mm Kompresjon: 8,1:1 Effekt: 306hk ved 6700 omdr Moment: 350Nm ved 3700 omdr Som en kuriositet for å beholde det sportsbil imaget Sport quattroen var som gatebil for Audi, var venstre sidespeil ekstraopsjon da dette alene stjal 2km/t av toppfarten. Av andre ting så fikk man Ronal hjulene i krommet utgave. Rally Produksjon:** Mye likt av matrialvalg fra A2, stort sett motor og karosseri som er endret. Først benyttet på Korsika i 1984 og sist brukt på Elfenbenskysten 1985, kom rally versjonen av Sport quattroen med et likt motorvolum som A2 på 2110cc, også denne homologert for Gr B 2133 oppsettet. Tillatt maksvolum 2142cc ved 80,11mm bor x 86,4mm slag. Effekten var på rundt 400k/460Nm (sett oppgitt til 340kw/462hk) ved 7500 omdr/min med kompresjon på 7:1. Oljekjølerene var plassert under spoileren på bakluken. Bremsene var nå innerventilerte med 305mm i diameter (også lest 295mm) med 330mm som opsjon foran, og toppfarten er på 196km/t (avhengig av girutveksling), vekt på 1060kg og 0 til 100 km/t på rundt 4,4 sekunder. Lengde/høyde/bredde er 4239/1859/1343mm. Sporbredde er 1530mm foran og 1502mm bak. Prototype med 25V motor bestykket med 2stk KKK K04

Audi Sport Quattro S1
	Motor: 2110cc - 20v - 450-550hk / 670Nm - 1985-86
Ikke alle førerene var like begeistret for Sport quattroen som arvtager til A2, deriblandt Walter Röhrl var særdeles misfornøyd. I mange sammenhenger klarte forgjengeren seg bedre i mesterskap enn hva nyvinningen gjorde, så i enkelte løp ble A2 benyttet fremfor Sport quattro. Audi måtte lage en videreutvikling av Sport Quattro rallybilen og dette ble gjort ved store vinger og hjulbreddinger rundt om så kjøreegenskapene ble betraktelig bedre. S1 ble først benyttet i Argentina i 1985 og siste gang i Portugal i 1986. Karosserinummereringen til S1 bilene er helt uavhengig av de (omlag) 214 Sport Quattro karosseriene, og er WAUZZZ85ZGA905001 til 020, hvorav bil nr 020 er bilen som ble benyttet til Pikes Peak i 86 og i 87 som ombygget utgave. Motor: rekke 5, aluminumsblokk med aluminiumstopp, 2 ohc, 4v/syl, Volum: 2110cc ved bor x slag på 79,5 x 85mm Kompresjon: ?:1 Effekt: 476hk ved 7500 omdr Moment: 480Nm ved 5500 omdr (Leif Nilsen sier på Gatebil videoen at motoren hans S1 er 1990cc med mellom 550 og 600hk, og at det er bil nummer 13. Denne bilen er nr 12, og har trolig en "vanlig" 2110cc motor. Turbofaktor på 1,4 som gir 2954cc, og den var gjeldende fra FIAs reglement frem til 31.12.1986) Denne motoren kunne gå helt opp til 8500 omdreininger, og har et turbotrykk på 2.2 BAR med KKK27 turboer med forskjellige løsninger på turbin og kompressor hjul. Oljekjøling og motorkjøling er nå flyttet til bagasjerommet - sammen med batteriet og 90L bensintanken - som er tydelig vist ved to sorte gitter på bagasjelokkets flate og de to oljekjølerene oppe under spoileren oppe på bagasjelokket. Forskjellig drivverk ble testet ut på S1, deriblandt uten midtdifferensial med Torsen-Gleason-anlegg, Porsche dobbeltkobling (PDK), hydrauliske og mekaniske mellomdifferensialer - deriblandt Torsen system og Fergusson kobling. Seks trinns standard girkasse med hydraulisk styrt dobbelclutch ble benyttet, untatt ved Porsche Doppel dobbeltkobling (PDK). Porsche Doppel Kopplung er et elektronisk styrt girsystem hentet fra Porsche 917, ment som et tiltak for turboforsinkelse. Bilene med PDK hadde tre pedaler, hvor clutch-pedalen kun ble benyttet for start og stopp. Girkassen hadde konvensjonell girveksler, men var spesiell for betjeningen og den elektroniske programmeringen (begrensningen). Ved akselerasjon giret systemet opp ved 8600 omdr/min, uten at noe form for manuell betjening var nødvendig. Nedgiring var sperret om motoren ville oppnå mer enn 8400 omdr/min, og systemet giret automatisk ned ved 5000 omdr/min. Hjulene var nå blitt 16" i diameter og med en bredde opp mot 9,75" for asfaltløp bestykket med forskjellige Michelen dekk. Bremsene var 295mm - lik Sport Quattro - eller 305mm skivebremser på alle fire hjul med spesiell vannavkjøling og varierende tykkelse. Vekt på 1100-1200kg, topphastighet ca 220km/t og 0 til 100 på rundt 3,1 sekunder. Lengde/høyde/bredde er 4240/1860/1343mm. Sporbredde er 1465mm foran og 1502mm bak.

Audi Sport Quattro S1 'Pikes Peak'
	Motor: 2110cc - 20v - 598hk/590Nm

Etter at gruppe B ble stoppet i 1986 måtte Audi finne andre måter å drive sin motorsport. Bakkeløpet Pikes Peak i Colorado, årlig den 4 juli var løsningen. I tre år deltok Audi, samtlige med seire. Først i 1985 vant Michele Mouton med en rally Sport Quattro, 1986 vant Bobby Unser med en S1, og i 1987 var den samme S1en blitt til den "bevingede" S1 evo-modellen 'Pikes Peak' som nå hadde enorme bakspoilere og en effekt på 598hk. Walter Röhrl satte ny bakkerekord med tiden 10:47,85 og slo Peugeot T16 og Ford RS200. Pikes Peak bilen slik få kjenner den, i vanlig S1 utførelse med Bobby Unser bak rattet i '86